‹ Molde kommunes hjemmeside
A A A

Høring/Oppstart

Molde Vann og Avløp KF logo
For uttale i perioden: 08. oktober 2018 - 25. november 2018
Høring/Oppstart Tips en venn Skriv ut

Kommunedelplan

Hovedplan for vann og avløp 2020 – 2028

Det er fattet vedtak i Midsund, Molde og Nesset om at «Planprogram - Hovedplan vann og avløp 2020 – 2028 - Kommunedelplan», legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens §§ 4.1 og 11.14. Kommunedelplanen skal gjelde nye Molde kommune.

Vedtak er fattet i henholdsvis Midsunds kommunestyre (sak 18/50), Moldes Plan- og Utviklingsutvalg (sak 65/18), Molde Vann og Avløp KFs styre (sak 34/18) og i Nessets kommunestyre (sak 55/18).

Planen legges ut i tiden 8.10 – 25.11.

Medvirkning:

Har du merknad til planen? Send inn din uttale under, innen 25.11.2018,

eller du kan sende din uttale til:

Molde kommune
Molde Vann og Avløp KF v/ Kristin Elisabeth Magnussen
Rådhusplassen 1
6413 Molde

Dokumentene er også tilgjengelig i resepsjonen på rådhuset.

Aktuelle dokumenter:


Høringsperioden er nå avsluttet, det er derfor ikke lengre mulig å gi uttale på denne planen.


Uttale til saken


Uttalen blir synlig nedenfor og uttalelser som gjelder Molde kommune sine plansaker registres i kommunens sak- og arkivsystem. Uttalelser som inneholder sjikane og personangrep vil bli slettet.

  • Naturvernforbundet i Molde ser det som positivt at det blir en felles plan for de tre kommunene og at både avløp og vannforsyning blir tatt med i planen.


    Vi har både konkrete innspill til planprogrammet og en del forslag som det kan være naturlig å se i sammenheng med innspillene.


    I mai 2017 sendte Naturvernforbundet innspill til interimsstyret for nye Molde kommune om natur og miljøvern i den nye kommunen. Vi kom blant annet inn på behovet for mer enn den ene miljøvernrådgiverstillingen som nå er i Nesset kommune. Denne planen er ett av eksemplene på en utfordring der det også må være viktig å ta i bruk kunnskap om biologi.


    Ambisjonsnivå


    Vi ønsker en plan med et høyt ambisjonsnivå. Den nye kommunen bør ha offensive mål som strekker seg ut over nasjonale miljøkrav og rammer. Forurensing av sjø og vassdrag kan være alvorlig selv om det ofte kan vises til at dette er lovlig etter nasjonale standarder. Vårt ønske er at kommunene heller konkurrerer på en høy miljøstandard enn lavest mulig vann- og avløpsutgifter for sine innbyggere.


    Vi vil at det blir lagt stor vekt på forebyggende tiltak for å unngå forurensing. Dette vil blant annet kreve tverrfaglig samarbeid og en god og effektiv organisering av miljøutfordringene i den nye kommunen.


    Vi ønsker en plan som også tar opp utfordringer som forurensing fra landbruket, havbruksnæringen, avfall langs sjø og vassdrag og avrenning fra avfallsplasser. Vi tenker da på både godkjente og ikke godkjente avfallsplasser.


    Vi ønsker en plan som avklarer om EU s vann og avløpsdirektiv er eller vil bli oppfylt i den nye kommunen.


    Utfordringene med utslipp av både mikroplast og annen plast bør inn i planprogrammet.


    Vi er kjent med at det tidligere er gjort en del fjordundersøkelser i Moldeområdet. Planen bør vurdere behovet for oppdaterte undersøkelser i hele den nye kommunen. I slike undersøkelser mener vi at det ikke er nok med undersøkelser av bare vannutskiftningen i fjordene. Det er vel så viktig å få undersøkt mengden av miljøgifter i de marine næringskjedene. Blant annet i nærheten av de største utslippene.


    Vi regner med at størstedelen av næringsstoffer, som blant annet fosfor og nitrogenforbindelser fra sanitært avløpsvann, går ut i både vassdrag og sjø. Dette er viktige næringsstoffer som det må være et mål å få tilbake til kretsløpet i naturen.


    Teknisk kartlegging


    Vi ser av informasjonen om planprogrammet at det skal komme en oversikt over eksisterende situasjonen. Hva som konkret ligger i dette er vi usikker på og vi vil derfor gi noen innspill til dette.


    Vi mener at det må legges fram en oversikt som viser eksisterende renseanlegg/silanlegg og det må vurderes om disse fungerer og driftes på en optimal måte. Vi mener at dårlige erfaringer er enda viktigere enn gode resultat når grunnlaget for en ny planprosess og en framtidig handlingsplan skal utarbeides.


    Det må kartlegges om det er bedrifter i kommunene som har utslipp som ikke burde ha kommet inn i kommunale avløpsanlegg uten spesielle rensetiltak.


    Alle nedgravde oljetanker må registreres og fjernes.


    Alle anlegg med tank/slamavskillere og andre mindre anlegg må registres. Det må utarbeides gode rutiner for tømming av disse.


    Alle direkte utslipp i vann, sjø og vassdrag uten noen form for rensing må registres. Målet må være at alle bygninger med innlagt vann har minimum en eller annen form for rensing og en godkjent tømmeordning.


    Alle idrettsanlegg med gummigranulat må registres og tas med i planen. Målet må være å få stoppet forurensingen fra banene også gjennom avløpssystemet. Vi vil vise til en artikkel om blant annet tiltak for å hindre utslipp fra granulatbaner.


    https://forskning.no/2018/01/hvordan-hindre-tap-av-mikroplast-fra-fotballbaner/produsert-og-finansiert-av/nibio


    Vi ønsker at omfanget av forurenset sanitærvann og annet forurenset vann i overløpsystemet blir kartlagt.


    Både lovlige og ulovlige avfallsplasser må kartlegges. Fra flere av disse kan det være utslipp til sjø og vassdrag. Ett eksempel på dette kan være forurensingen som vi tok opp i et brev av 17.06.18 til kommunen om blant annet avrenning fra en avfallsplass på Skåla.


    Vi leser i informasjonsavisa at nye Molde vil legge stor vekt på innovasjon og digitalisering. Vi vil foreslå at alt som blir kartlagt i planarbeidet blir lagt inn på et nettbaserte allment tilgjengelige kart med fleksibel målestokk. På dette kan ulike registreringstema legges inn på forskjellige kartlag.


    Natur og biologi


    I planen må prinsippene i §§ 8-12 i Naturmangfoldloven legges til grunn for alle planlagte tiltak og utslipp. Dette må synliggjøres i planen sammen med utarbeiding av gode rutiner for oppfølging av utfordringen.


    Vi mener at det viktigste biologiske oppdaterte kunnskapsgrunnlaget ved utarbeiding av planen må være Miljødirektoratet sin Naturbase og Artsdatabanken sitt Artskart.


    Naturmangfoldloven med forskrift har blant annet krav om spesielle hensyn for å unngå spredning av noen av artene som er med i Artsdatabanken sin fremmedartsliste. Vi mener at utfordringen med høyrisikoarter blant annet er aktuell når det graves nye grøfter for vann- og avløpsledninger og der en del av jorda blir kjørt bort.


    I tettbygde områder er det langt fra alt overflatevann som det er mulig å få inn i ledningsnettet for overflatevann. Dette bør tas opp som et tema i planen. Det er viktig å unngå direkte avrenning til elver og bekker. Myr kan fange opp både overflatevann og dempe flom. Vegetasjonssoner langs vassdragene må prioriteres både i og utenfor tettbygde områder.


    Det er også ønskelig med en vurdering av muligheten for rensing av overflatevatnet i de mest tettbygde områdene. En framtidsrettet miljøteknikk er å føre overflatevatn i egne basseng der det kan renses for sedimenter, veistøv, oljerester og annet før det slippes ut i vassdrag og sjø.


    Vannforsyningen har ikke de samme utfordringene som avløp, men vi vil som et eksempel ta opp situasjonen for Moldeelva i sommer. Den ble stort sett tørrlagt. Om dette var nødvendig for å sikre vannforsyningen til byen vet vi ikke, men i slike situasjoner mener vi at konsekvensene for livet i ei elv må vurderes. Målet må være å ta vare på naturmangfoldet i også vannforsyningsvassdragene. Blant annet gjennom en minstevannsføring.


    Fannefjorden og nytt sjukehus.


    I planprosessen til nytt sjukehus kom vi med en del innspill og synspunkt om utbygging av vannforsyningskilde og avløp fra sjukehuset. Vi vil at dette blir tatt opp som et eget tema i planprogrammet. Vi har blant annet etterlyst en fjordundersøkelse (resipientundersøkelse) som omfatter både biologiske, kjemiske og fysiske forhold i utslippsområdet. Vi kom blant annet inn på at det eksisterende utslippspunktet i Fannefjorden bør vurderes endret for å unngå at kloakken føres med vannstrømmer innover fjorden.


    Vi har også krevd at Sykehusbygg må legge til grunn at i framtiden kan det komme krav og teknikker som gir mulighet for at medisinrester og giftstoffer fra et sjukehus kan renses bort fra sanitærvatnet.


    Vi har derfor gått inn for at kloakken fra sjukehuset i minst mulig grad blandes med vanlig huskloakk fra Hjelsetområdet. Dette kan være en fordel ved framtidige renseprosesser for å få et mindre kloakkvolum til behandling.


    Som et innspill legger vi inn lenken til en artikkel fra Aftenposten om Norske sjukehus som sprer miljøgifter på grunn av hull i regelverket.


    http://www.aftenposten.no/norge/Norske-sykehus-sprer-miljogifter-427692b.html

    2018-11-16 20:53:08
    [Svar]
Ønsker du at din uttale ikke skal vises på denne nettsiden?

Huk av i boksen «Send skjult uttale» og fyll ut skjemaet under