Høring/Oppstart

For uttale i perioden: 22. mars 2021 - 19. april 2021
Høring/Oppstart Skolebruksplan: Opplæringstilbud i grunnleggende norsk ved nærskolen

Se også: Skolebruksplan 2021 - 2030 på høring

Våren 2020 var det 28 elever i innføringstilbudet samlet ved de tre skolene Bekkevoll, Langmyra og Sellanrå. Fra høsten 2021 vil et eventuelt tilbud se ut til å bli ca. 7 elever ved Bekkevoll ungdomsskole, 6-8 elever ved Langmyra skole og 6 elever ved Sellanrå skole.

På grunn av en vesentlig nedgang av nyankomne elever og endring i de økonomiske rammevilkårene for tilbudet, vurderer en det som aktuelt å avvikle ordningen med innføringsklasser fra skoleåret 2021/2022.

Elevene vil i stedet få opplæring i grunnleggende norsk ved sin nærskole, og slik vil de også i større grad kunne integreres i sitt nærmiljø. Samlet sett er det viktig for kommunen å sikre minoritets-språklige elever et godt tilpasset opplæringstilbud fremover.

Les mer om forslag til innføringstilbud og organisering

Kontakt

Ivar Vereide, fagleder skole
ivar.vereide@molde.kommune.no
93 45 14 92

Aktuelle dokumenter

Uttale til saken


Uttalen blir synlig nedenfor og registres i kommunens sak- og arkivsystem. Om du ønsker det, kan du velge at uttalen din ikke blir synlig her i høringsportalen. Uttalelser som inneholder sjikane og personangrep vil bli slettet.

Ønsker du at din uttale ikke skal vises på denne nettsiden?

Huk av i boksen «Send skjult uttale» og fyll ut skjemaet under

  • Dear politics of Molde kommune,

    We, residents of Molde and parents from Sellanrå skole are sending you this letter one more time to request you and the deliberating board to rethink on the proposal of closing innføringsklasse in Sellanrå skole.

    Since our first request, the possibility of discontinuing this service has not been properly discussed and clarified, nor from the pedagogical point of view, neither from the budget reduction perspective. However, most importantly, as it was pointed out in the previous letter, sent on 20th of June of 2020, addressed to Molde´s mayor, Torgeir Dahl, the option for closing innføringsklasse disregarded asking us. We are the families and the students that use or that have used this service and that will suffer directly with this measure. Nine months have passed and yet there was little effort from anyone responsible for this matter to just come and talk to the parents or, even, the students.

    Through this letter, we would like to reinforce the importance of Sellanrå´s innføringsklasse in supporting immigrant and refugee children in their adaptation to the Norwegian culture and language in the most appropriate way. Several pedagogical studies (links at the end of this document) developed in Norway, Denmark, England and United States point out that when a migrant child does not manage to adapt to the school environment, regardless of the support he or she receives from school, family and peers, then the costs of inclusion and integration increase and difficulties multiply.

    In fact, a research done in 2016 with polish immigrant children in Oslo, by Dr. Stella Strzemecka (published in 2018), points out the difference in the development of children that attended innføringsklasse and children that have not. Whilst one group managed to experience more positive results (although still challenging due to the complexity of factors regarding age, family attitude and staff skills), the student that didn't go to innføringsklasse experienced a higher language barrier preventing it from initiating friendships at school, as well as generating little educational development on a critical adaptation time. That, altogether, led the child to an experience of sadness and isolation from its school environment and peer groups.

    As immigrant parents, we are aware of the importance of having our kids integrated to the school, speaking, reading and writing in norwegian as good as they can, and as fast as possible. However, we also know about the difficulties of this process and the necessity of having it done properly. Therefore, having an education that takes into consideration our children's background, identity and, most importantly, their mental health is key. Something that already is in progress in Sellanra´s innføringsklasse.

    Last year, one of the justifications used to close innføringsklasse was that as children were fast learners, they would learn the language faster if put directly in ordinary class among native norwegian kids. This would speed up their language skills as well as reduce possible segregation and bullying issues.

    As good as it sounds, when we are talking about children over six that have already been introduced in alphabetization, pedagogical research proves the contrary. Immigrant and refugee children need to be guided by trained professionals in order to trespass the language barrier to, after that, be set progressively into ordinary class. Also, it is important to set clear that offering just half and hour of separate norwegian a week is not enough. This can be done as a SECOND stage of the adaptation process, as many pupils have been using it, however it absolutely does not substitute the necessity for intensive language introduction classes, as given in innføringsklasse.

    It was noted scientifically that children who are more satisfied with school (grades, contact with teachers, peer group memberships) are more engaged in practices linked with school/peer life. Conversely, children who do not do so well at school and feel (even a partial) sense of non-belonging to peer groups, have a tendency to focus more on their family life. More specifically, they tend to intensively practice the transnational family and what Olena Nesteruk and Loren Marks call “emotional transnationalism”. The discontinuation of innføringsklasse puts at risk the possibility of international students' best development, not only of the language skills but also of social and emotional skills to feel confident to be in a standard Norwegian class and integrate.

    It is important for all of you to understand and consider properly the center role the school has into the integration process of pupils and families that come from abroad. A research done for London University College, by Sara Amalie O'Toole Thommessen and Brenda K. Todd, with refugee young adults in Denmark states that most participants mentioned the importance of social support and guidance provided by teachers and mentors, especially as their own parents were not in a position to guide them in this way, as they could not navigate in the new society’s educational system.

    Also, based on the findings from this study, the researchers concluded that school environments were an optimal setting for prevention and intervention strategies seeking to facilitate integration, positive adjustment and development in refugee children in asylum-countries, not restricted to European countries. The findings also highlighted the importance of providing appropriate training for teachers when dealing with refugee children. This includes supporting children in the educational setting, as well as having sufficient collaboration strategies and referral systems in place when clinical or therapeutic interventions are needed.

    Together with those studies, are numerous others as well as Sellanrå success story itself. As the school former rektor, Kjell Petter Stene, pointed so well in an essay written by him to RB newspaper, in 22th of may of 2020. Sellanrå´s innføringsklasse program became a reference for other schools in Norway, which led it to become a NAFO school (National Center for Multicultural Education). Nonetheless, Sellanrå skole became a training spot for teachers willing to acquire extra competences to serve the community with their multicultural educational skills and knowledge.

    Instead of thinking about dismantling that, we ask you to give proper relevance to the multicultural program that is in progress to expand it as a value and a quality of Molde´s educational system. As a matter of fact, in a country with almost 180000 children of two immigrant parents (Statistisk sentralbyrå, 2019), making multicultural education attractive and effective should be considered a key point for cities that aim to attract immigrant families to fulfill its several labor necessities and, consequently, contribute in its development.

    Sellanrå´s innføringsklasse is a service that in addition to helping the students in their adaptation to the Norwegian culture and language in the most appropriate way, it is also a space where the whole immigrating family is cared for and guided into the Norwegian educational system. The school´s staff is composed of professionals with international backgrounds that are trained and prepared to receive not only the students but also their immigrant and refugee families that need extra help on this initial contact and communication with the school.

    Throughout the years the school received families from Brazil, Congo, Kurdistan, Syria, Afghanistan, Eritrea, South Korea, Israel, Kirgizstan, Lithuania, Poland, Somalia and Serbia. The introduction work done in Sellanrå with students and their families was key for a successful integration process in a city that aims to set a multicultural mindset and environment into its future.

    Regarding the decrease in the number of immigrant children in 2020, it is understood the fall is a consequence of the pandemic that led to shutting borders, hindering immigration processes. As soon as the borders reopen, the flux of immigrants will be reestablished and the numbers of students will rise. How will Molde receive these students without innføringklasse? Also, how come other municipalities in a similar situation such as Ålesund and Kristiansund have decided to keep their innføringklasse open? Why is it different here?

    Twelve years ago, when innføringklass started in Sellanrå skole it had only seven students and the number of students was relevant enough to keep the program going. At the moment it counts with 20 students it is being considered not wnough. What changed?

    Now, from a cost perspective, it is known that the whole world is going through very difficult times and budget cuts are necessary. However, with immigrant students lacking the proper support from the start, shouldn´t we consider that this could lead to demotivated students and, consequently, future school dropouts? Therefore, if a pupil dropping out of high school costs to the government NOK 30,000 each per year over the course of their lives (data from 2019, consulting company Rambøll), aren´t Molde community closing their eyes to the possible greater costs that shutting the investments in this educational program could lead to in the future?

    We appreciate everything Molde, and the Norwegian school system has provided to our kids, and for that, thank you. However, we ask you to reconsider putting down successful programs such as innføringsklasse without hearing not only our voices but also, the voices from the professionals involved and, if possible, the opinions from of pedagogical specialists that could give all of us better explanations on how this can affect the pupil's development. Also, let us not forget that the most affected in all of this, which are the children, could have a space on that discussion as well, since it is their future we are putting on the line.

    I am sure that if we are open to the discussion there might be a better solution for this.

    Sincerely,

    Parents and students from Sellanra's introductory class, immigrant and refugee families in Molde and residents in Molde,

    ps. Attached are the 82 signatures from the community forward keeping innføringsklass

    Sources mentioned:

    Strzemecka S. - Polish children and their parents adapting to a new school reality in Norway
    http://stellastrzemecka.pl/

    Toppelberg C., Collins B - Language, Culture, and Adaptation in Immigrant Children http://www.hms.harvard.edu/cldp/pub/pdfs/Language_Culture_and_Adaptation_in_Immigrant_Children.pdf

    Thommessen, S. and Todd, B. - How do refugee children experience their new situation in England and Denmark? Implications for educational policy and practice
    https://openaccess.city.ac.uk/id/eprint/18741/9/How%20refugee%20children%20experience%20their%20new%20situations.pdf

    Pastoor L. - The decisive role of school in the lives of unaccompanied refugee minors in Norway
    https://www.academia.edu/5720470/The_decisive_role_of_school_in_the_lives_of_unaccompanied_refugee_minors_in_Norway

    Holum L - Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud https://nafo.oslomet.no/evaluering-av-saerskilt-sprakopplaering-og-innforingstilbud/

    Statistisk sentralbyrå - Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem?
    https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/391638?_ts=16bb80598d8

    UDIR - Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud
    https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/evaluering-av-sarskilt-sprakopplaring-2016.pdf

    UDIR - Hva kjennetegner gode innføringstilbud for elever som nylig har kommet til Norge?
    http://tallogforskning.udir.no/innhold/hva-kjennetegner-gode-innforingstilbud-for-elever-som-nylig-har-kommet-til-norge/

    2021-04-12 19:19:28
    [Svar]
  • Kjære politikere i Molde kommune,

    Vi, innbyggere i Molde og foreldre fra Sellanrå skole sender dere dette brevet en gang til for å be dere og kommunestyret om å revurdere forslaget om å stenge innføringsklassen på Sellanrå skole.

    Siden vår første forespørsel, har ikke muligheten for å utvikle denne tjenesten blitt diskutert og avklart ordentlig, verken fra pedagogiske synspunkt, eller fra budsjettreduksjon perspektivet. Det viktigste av alt, som ble påpekt i forrige brev, sendt 20. juni 2020, adressert til Moldes ordfører, Torgeir Dahl, var forslaget om å legge ned innføringsklassen uten å rådføre seg med oss som har behov for ordningen. Vi er familiene og elevene som bruker eller har brukt denne tjenesten, og som vil lide direkte med dette tiltaket. Vi har ventet i ni måneder uten at noen har tatt kontakt med oss for å diskutere denne saken.

    Gjennom dette brevet vil vi styrke viktigheten av Sellanrås innføringsklasse for å støtte innvandrer- og flyktningebarn i deres tilpasning til norsk kultur og språk på den mest hensiktsmessige måten. Flere pedagogiske studier (lenker på slutten av dette dokumentet) utviklet i Norge, Danmark, England og USA påpeker at når et innvandrerbarn ikke greier å tilpasse seg skolemiljøet, uavhengig av støtten det får fra skolen, familie og jevnaldrende, så øker kostnadene ved inkludering og integrering og vanskelighetene eskalerer.

    En forskerrapport utført i 2016 med polske innvandrerbarn i Oslo, av Dr. Stella Strzemecka (publisert i 2018), påpeker forskjellen i utviklingen av barn som deltok på innføringsklasse og barn som ikke har gjort det. Mens en gruppe klarte å oppleve mer positive resultater (selv om de fremdeles var utfordrende på grunn av kompleksiteten i faktorer angående alder, familiens holdning og personalets ferdigheter), opplevde studentene som ikke gikk på innføringsklasse en høyere språkbarriere som hindret dem i å starte vennskap på skolen, samt generere lite pedagogisk utvikling på en kritisk tilpasningstid. Alt dette førte barnet til en opplevelse av tristhet og isolasjon fra skolemiljøet og gruppene.

    Som innvandrerforeldre er vi klar over viktigheten av å få barna våre integrert i skolen, snakke, lese og skrive på norsk så godt de kan, og på kort tid som mulig. Imidlertid vet vi også om vanskelighetene med denne prosessen og nødvendigheten av å få den gjort ordentlig. Derfor har vi en utdannelse som tar hensyn til barns bakgrunn, identitet, og viktigst av alt, deres mentale helse. Dette blir det tatt høyde for i Sellanrås innføringsklasse.

    I fjor var et av argumentene som ble brukt for å legge ned innføringsklassen var barnas evne til hurtig å tilegne seg det norske språket dersom de ble satt inn i ordinære klasser blant innfødte norske barn. Dette vil øke deres språkkunnskaper, samt redusere mulige problemer med segregering og mobbing.

    Dette høres bra ut, når vi snakker om barn over seks år som allerede har blitt introdusert i alfabetisering, men pedagogisk forskning viser det motsatte. Innvandrer- og flyktningebarn trenger å bli veiledet av trente fagpersoner for å overvinne språkbarrieren for deretter å bli gradvis satt i vanlig klasse. Det er også viktig å presisere at det ikke er nok å tilby bare en time med grunnleggende norsk i uken. Dette kan gjøres som et ANDRE steg i tilpasningsprosessen, men det erstatter absolutt ikke nødvendigheten av intensive språkinnføringskurs, som blir gitt i innføringsklasse.

    Det ble vitenskapelig bemerket at barn som er mer fornøyde med skolen (karakterer, kontakt med lærere, gruppemedlemskap med jevnaldrende) er mer engasjerte i praksis knyttet til skolen. Barn som ikke har det så bra på skolen får gjerne en følelse av å ikke tilhøre jevnaldrende grupper, en tendens til å fokusere mer på familielivet. Mer spesifikt har de en tendens til å praktisere den transnasjonale familien og det Olena Nesteruk og Loren Marks kaller “emosjonell transnasjonalisme”. Avviklingen av innføringsklassen fører til at internasjonale studenters beste utvikling kommer i fare, ikke bare språkkunnskaper, men også sosiale og emosjonelle ferdigheter samt utrygghet i å være i en vanlig norsk klasse.

    Det er viktig for dere alle å forstå og vurdere riktig den rollen skolen har i integreringsprosessen til elever og familier som kommer fra utlandet. En forskningsrapport utført for London University College, av Sara Amalie O'Toole Thommessen og Brenda K. Todd, med unge voksne flyktninger i Danmark, sier at de fleste deltakere nevnte viktigheten av sosial støtte og veiledning gitt av lærere og mentorer, spesielt det som egne foreldre ikke var i stand til å gi veiledning i, da de ikke kunne det nye samfunnets utdanningssystem.

    Basert på funnene fra denne studien konkluderte forskerne også med at skolemiljøer var en optimal ramme for forebygging og intervensjonsstrategier for å lette integrering, positiv tilpasning og utvikling av flyktningebarn i asylland, ikke begrenset til europeiske land. Funnene fremhevet også viktigheten av å gi passende opplæring for lærere når det gjelder flyktningebarn. Dette inkluderer å støtte barn i utdanningssammenheng, samt å ha tilstrekkelige samarbeidsstrategier og henvisningssystemer på plass når det er behov for kliniske eller terapeutiske inngrep.

    Sammen med disse studiene er det mange andre, så vel som Sellanrås suksesshistorie. Som skolens tidligere rektor, Kjell Petter Stene, påpekte i en artikkel han skrev i RB-avisen, 22. mai 2020. Sellanrås innføringsklasse-program ble en referanse for andre skoler i Norge, noe som førte til at det ble en NAFO skole (Nasjonalt senter for flerkulturell utdanning). Likevel ble Sellanrå skole et opplæringssted for lærere som var villige til å tilegne seg ekstra kompetanse for å tjene samfunnet med sine flerkulturelle pedagogiske ferdigheter og kunnskaper.

    I stedet for å tenke på å legge ned innføringsklassen, ber vi dere om å støtte det flerkulturelle programmet som pågår for å utvide det som en verdi og en kvalitet i Moldes utdanningssystem. I landet som har nesten 180.000 barn av innvandrerforeldre (Statistisk sentralbyrå, 2019), bør det å gjøre flerkulturell utdanning attraktiv og effektiv betraktes som et sentralt punkt for byer som tar sikte på å ta imot innvandrerfamilier for å oppfylle sine arbeidsbehov og følgelig bidra i utviklingen.

    Sellanrås innføringsklasse er en tjeneste som i tillegg til å hjelpe elevene i deres tilpasning til norsk kultur og språk på den mest hensiktsmessige måten, også et rom der hele innvandrerfamilien blir ivaretatt og guidet inn i det norske utdanningssystemet. Skolens ansatte består av fagpersoner med internasjonal bakgrunn som er opplært og forberedt på å motta ikke bare elevene, men innvandrer- og flyktningfamilier som trenger ekstra hjelp til denne første kontakten og kommunikasjonen med skolen.

    Gjennom årene har Sellanrå mottatt familier fra Brasil, Kongo, Kurdistan, Syria, Afghanistan, Eritrea, Sør-Korea, Israel, Kirgizstan, Litauen, Polen, Somalia og Serbia. Introduksjonsarbeidet i Sellanrå med elevene og deres familier var nøkkelen til en vellykket integreringsprosess i en by som tar sikte på å ha et flerkulturelt tankesett og miljø i fremtiden.

    Nå, fra et kostnadsperspektiv, er det kjent at hele verden gjennomgår svært vanskelige tider, og budsjettkutt er nødvendig. Men hvis innvandrerelever mangler riktig støtte fra starten, bør vi ikke tenke på at dette kan føre til demotiverte elever og følgelig fremtidige skolefrafall? Derfor, en elev som faller ut fra videregående skole vil føre til utgifter 30.000 kroner hvert år resten av livet (data fra 2019, konsulentselskap Rambøll), Molde kommune må ikke lukke øynene for mulige større kostnader i fremtiden dersom dette utdanningsprogrammet legges ned.

    Nedgangen i antall innvandringsbarn i 2020 skyldes hovedsakelig at grensene har vært stengte. Når grensene åpnes igjen vil innvandringen ta seg opp igjen og antall elever vil øke til samme eller høyere nivå som vi hadde før pandemien satte inn. Dette fordi vi har et etterslep av innvandrere som hadde kommet under pandemien pluss dem som ville ha kommet etter pandemien. Hvordan har Molde tenkt å takle denne situasjonen? Kan dette faktum være årsaken til at Ålesund og Kristiansund opprettholder sine respektive innføringsklasser? Har ikke politikerne i Molde fått med seg dette? Eller er det andre skjulte agendaer som ligger bak dette lite gjennomtenkte vedtaket?

    For tolv år siden, da innføringklass startet i Sellanrå skole, hadde den bare syv studenter, og antall studenter var relevant nok til å holde programmet i gang. Nå, med 20, blir det ansett som ikke nok. Hva endret seg?

    Vi setter pris på alt Molde, og det norske skolesystemet har gitt barna våre. Det er vi meget takknemlige for. Vi ber dere imidlertid på det sterkeste å revurdere å legge ned vellykkede programmer som innføringsklassen uten at våre stemmer blir hørt, også stemmene fra fagpersonene som er involvert, og om mulig meninger fra pedagogiske spesialister som kan gi oss alle bedre forklaringer på hvordan dette kan påvirke elevens utvikling. La oss heller ikke glemme at de som er mest berørt av alt dette, altså barna, også kan ha et ord med i diskusjonen, siden det er deres fremtid vi diskuterer.

    Vi er sikre på at hvis vi er åpne for diskusjonen, kan det være en bedre løsning på dette.


    Vennlig hilsen,

    Foreldre og elever fra Sellanras innføringsklasse, innvandrer- og flyktningefamilier i Molde og innbyggere i Molde

    PS: Vedlagt er alle de 82 signaturene fra samfunnet som er imot å stenge innforingens tilbud til Molde kommune

    Kilder nevnt:

    Strzemecka S. - Polish children and their parents adapting to a new school reality in Norway
    http://stellastrzemecka.pl/

    Toppelberg C., Collins B - Language, Culture, and Adaptation in Immigrant Children http://www.hms.harvard.edu/cldp/pub/pdfs/Language_Culture_and_Adaptation_in_Immigrant_Children.pdf

    Thommessen, S. and Todd, B. - How do refugee children experience their new situation in England and Denmark? Implications for educational policy and practice
    https://openaccess.city.ac.uk/id/eprint/18741/9/How%20refugee%20children%20experience%20their%20new%20situations.pdf

    Pastoor L. - The decisive role of school in the lives of unaccompanied refugee minors in Norway
    https://www.academia.edu/5720470/The_decisive_role_of_school_in_the_lives_of_unaccompanied_refugee_minors_in_Norway

    Holum L - Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud https://nafo.oslomet.no/evaluering-av-saerskilt-sprakopplaering-og-innforingstilbud/

    Statistisk sentralbyrå - Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem?
    https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/391638?_ts=16bb80598d8

    UDIR - Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud
    https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/evaluering-av-sarskilt-sprakopplaring-2016.pdf

    UDIR - Hva kjennetegner gode innføringstilbud for elever som nylig har kommet til Norge?
    http://tallogforskning.udir.no/innhold/hva-kjennetegner-gode-innforingstilbud-for-elever-som-nylig-har-kommet-til-norge/

    2021-04-12 18:12:21
    [Svar]

Send skjult innspill


Din høringsuttale til planen vil bli registrert i kommunens sak- og arkivsystem. Meldingen publiseres ikke.